Debattinnlegg i Bergens Tidende
Opprinnelig tekst: Kjære kulturredaktør, takk for at du setter kulturarenautbygging på dagsordenen, for her er det store behov og etterslep det må tas tak i! Du lurer på om det er stormannsgalskap som styrer kulturarenautviklingen i Bergen. Svaret er kontant «nei», og deler av svaret gir du selv: «Dette handlar sjølvsagt om at Oslo har fått mykje, mykje meir enn Bergen til kultur i alle år. Det er på tide å jamne ut denne ubalansen». Du etterlyser at «kloke hovud [skal] setje seg edrueleg ned og tenkje over kva Kultur-Bergen treng aller mest». Det arbeidet har allerede pågått i en årrekke og er godt dokumentert i kommunens egen kulturarenaplan. Det store prosjektet det er å bygge kulturbyen Bergen er umulig uten det gode samarbeidsklimaet og en bransje som evner å både se og arbeide for dette. Kultur Vest er en bidragsyter til dette.
Din egen anmelder etterlyser i forbindelse med Bergen Filharmoniske Orkesters fremførelse i Grieghallen av Salome en fullscenisk operaoppsetning. Helt riktig påpeker hun at det under Festspillene er umulig å få til dette, siden kapasiteten er sprengt, og hun lengter etter Griegkvartalet med et nytt musikkteater. Man kunne kanskje ønske seg musikaler som The Book of Mormon eller Hamilton, som går for fulle hus rundt omkring i verden? Slike er helt umulig å få til Bergen slik tilstanden er nå, da det ikke finnes lokaler for tilreisende produksjoner av slikt format. Byen trenger Griegkvartalet, og vi trenger at staten trår til for å dekke dette behovet. Tenk i den forbindelse over at det aldri har vært nasjonal finansiering av et kulturbygg i Bergen. Grieghallen ble i all hovedsak bygget med private midler, så også Den Nationale Scene i 1909. At staten nå bes om å gå inn og finansiere et supplement til byens egenfinansiert storstue fremstår som et ganske rimelig krav, ikke minst for å ta igjen den store skjevheten i kulturbyggutviklingen mellom Oslo og Bergen.
Dikkedokken, eller Kulturkvartalet Verftet, vil gi etterlengtede tak over hodet for det frie feltet, slik også dagens USF gjør, men også skape muligheter for en innendørs arena med større kapasitet enn Griegsalen. I tillegg gir utbyggingen mer areal til atelier og studioer, og er slik et ledd i å sikre gode arbeidsmuligheter for kunstnere og arrangører i Bergen. Det er forresten likhetstrekk ved utbyggingene av de to kulturkvartalene som utgjør ytterpunktene i kulturaksen, Griegkvartalet og Verftet: Begge kan dra fordel av samlokalisering med allerede eksisterende driftsorganisasjon og infrastruktur.
Norges nasjonale dansekompani Carte Blanche og BIT Teatergarasjen har siden rivingen av Teatergarasjen i 2008 vært lovet egne lokaler, som nå endelig er i ferd med å realiseres i Sentralbadet. Begge disse aktørene har i dag tett program og store produksjoner. De har et publikum som i en årrekke har gledet seg til å kunne se disse i dertil egnede lokaler, med ordentlige arbeidsforhold for kompaniene. Her trenger man altså ikke å bekymre seg for hvor publikum skal komme fra.
Den Nationale Scene var i 1909 storslått og funksjonelt. Det er ikke teaterbygget lenger, og den sårt tiltrengte rehabiliteringen er allerede finansiert av staten. Det Vestnorske Teaterets utbygging er også snart i mål, og disse to naboene har i de siste årene vist at de supplerer hverandre snarere enn å konkurrere om publikum. Byen blir rikere med to institusjonsteater i sentrum. Vi får flere gode visningslokaler for scenekunst, som kan bety et bredere tilbud for alle publikumsgrupper, ikke minst for barn. Med mindre scener vil teatrene kunne by på et bredere, mer mangfoldig tilbud – og vi vil vel ha en kulturby med tilbud for alle?
Det koker i kulturgryta i Bergen, det er et misunnelsesverdig godt samarbeidsklima her og initiativene trenger plass til å vokse. Om Bergen også i framtida skal være en kulturby, om vi skal opprettholde vår identitet som Norges kulturhovedstad, må det satses, og det må satses nå, før fraflyttingen fra byen eskalerer fordi det er for vanskelig å få til noe her.
Kjære Jens, det er tid for å tenke stort og nasjonalt også i Bergen, ikke smått og provinsielt. Kunsten og kulturen trenger ikke mostand 24/7 for å kunne vokse. La oss heller legge til rette for gode veksthus og heie disse fram.